25. oktober 2009

Bury My Heart At Wounded Knee (2007)

Eg har lese ein del bøker om historia til indianarar, og fleire av dei har gjort såpass inntrykk at eg har lese dei fleire gonger. Stephen Ambrose har til dømes ein fin dobbelbiografi om liva til general Custer og Crazy Horse. Det er eit godt grep å fortelja historia om indianarkrigane frå 1850-åra til slaget på Little Big Horn i 1876, ved å få fram livssoga til to personar som var viktige på kvar si side i den striden. Eg las boka sommaren 1988, då eg budde i Colorado, og då eg nokre månader seinare heldt fram med bilkøyringa, la eg vegen innom fleire stader som var nemnde i boka, til dømes Bear Butte, og eg var òg såpass prega av boka at eg fekk eit uventa godt inntrykk av indianarmuseet ved Crazy Horse Monument i Sør-Dakota. Eg var innom der igjen i sommar, og det var ein solid nedtur.

Ei anna bok eg har lese fleire gonger er Bury My Heart At Wounded Knee. Boka er skriven av Dee Brown, kom ut i 1970, og har selt millionar av eksemplar, verda over. Boka er ei indiansk historiebok, frå midten av 1800-talet og fram til massakren ved Wounded Knee i 1890. Ho fortel altså om slutten på den indianske livsstilen, fortel om slutten på den indianske sivilisasjonen, og er difor ikkje noko lystig bok. At historia har eit indianar-perspektiv er heilt greitt for meg. I Wounded Knee-massakren vart minst 150 indianarar, mellom anna kvinner og born, skotne ned av sterkt væpna soldatar. Det er ei vanleg oppfatning at dette var den siste skotvekslinga mellom kvite og indianarar. Det stemmer ikkje heilt, det var ei mindre skotveksling ved Drexel Mission i januar 1891.

I alle fall - eg har aldri vore ved Wounded Knee. Eg var i området i sommar, men folk eg snakka med sa at det ikkje var verdt turen. Eg angrar kanskje litt på det, men det ville ha vore ein relativt lang avstikkar for å sjå eit monument, og for å ha vore der. Ved highwayen utanfor Rapid City ligg det ei Wounded Knee-museum, lite og effektivt.

Filmen opnar med slaget ved Little Big Horn i 1876, og har to-tre parallelle handlingar. Ein ung gut som kjempa ved Little Big Horn vert sendt til college, utdannar seg som lækjar, og får jobb på Pine Ridge-reservatet. Sitting Bull, ein av dei som leia indianarane ved Little Big Horn, flyktar til Kanada for å unngå eit reservat-liv, men etter at dei fleste som var med han returnerte til USA, gjev han opp han òg, og flyttar til Pine Ridge. Samstundes prøver ein senator å forhandla fram ein avtale mellom kvite og indianarar, slik at indianarane i alle fall skal få økonomisk kompensasjon for at dei kvite har teke jorda deira.

Det heile er fortalt altfor omfattande. Filmen er laga for fjernsyn - eg veit ikkje kor mykje det har hatt å seia, men det er uventa få scener frå slag. Slaget ved Little Big Horn er til dømes over på nokre minutt, og både her og seinare vert det teke for gitt at publikum veit mykje av det som skjer. Filmen vekslar mellom mange stader og personar, og det kjem ikkje fram kor langt fram i tid handlinga er komen.

Eg kjeda meg under delar av filmen, og tenkte på kor stor skilnad det er på boka og filmen. Det er fullt mogleg å filmatisera bøker med godt resultat, slik gjekk det diverre ikkje her.

Guffen kan ikkje tilrå dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar