24. november 2009

Red River (1948)

Where did I see this guy? Heroes don't come easy. Det store albumet som kom ved inngangen av 80-åra, London Calling, og det store albumet som kom litt etter utgangen av 80-åra, Automatic for the People, har ein ting felles. På begge platene er det ein song som handlar om Montgomery Clift. I haust har eg sett to filmar der Clift er med, og det er lett å sjå at Strummer og Stipe vart fascinerte av han.

I A Place in the Sun spelar han ein ung mann som er viljug til å gjera alt for å klatra sosialt, inkludert å ta livet av den gravide kjærasten sin. Det går ikkje så bra. I Red River spelar han ein ung mann som er viljug til å gjera mykje, men som inst inne er ein pudding. Det går litt betre.

Utpå omslaget er det eit bilete av John Wayne, samen med ei dame som vert saman med Clift; og Wayne står òg øvst på rollelista. At Clift ikkje kjem høgare er ikkje så rart, dette er debutfilmen hans. Likevel er det han som tek kaka, og det er han som er gjennomgangsfiguren i heile filmen.

I denne filmen er det Wayne som er viljug til å gjera alt. Han har slått seg opp som kvegbaron i Texas, og har rundt 10 000 dyr, medrekna nokre som eigentleg høyrer til naboane. Han har ingen pengar, og finn ut at han vil buføra alle dyra til Missouri, trass i at det er langt og langt og lengre enn langt, og trass i at ingen har gjort det før, og trass i at dei som har prøvd det har mist livet i møtet med bandittane som herjar på nordsida av grensa mellom Missouri og Texas.

Clift er med heile vegen. Wayne har lært han alt han kan, og Clift viser stor lojalitet. Gradvis vert Wayne meir og meir galen, han høyrer ikkje på fornuftige råd om å leggja vegen til Abilene, Kansas, der rykta seier at det no er kome jernbane. Til slutt gjer mennene hans mytteri, og Clift tek over som buføringssjef. Han fører kveget fram til Abilene, der dei vert tekne mot som heltar, og får langt meir betalt enn dei hadde von om. Dagen etter kjem Wayne, og det ligg an til eit blodig oppgjer mot slutten av filmen, men etter litt skyting og nokre knyttnevar vert Wayne og Clift gode vener att.

Handlinga er lagt til 1865, altså før fargefilmen var oppfunnen. Filmen går føre seg i eit flott landskap, og der er mange scenic views. Det hadde sjølvsagt gjort seg endå betre i fargar, men ein kan ikkje få alt.

So – where did I see this guy? In Red River? Or A Place in the Sun? Maybe The Misfits? Or From here to Eternity. Ja, ja, nei og ja - tre av fire er ikkje så gale. Misfits, som er einaste filmen Stipe syng om, må inn på lista over komande filmar i ein av dei lokale filmklubbane.

Guffen tilrår.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar