12. februar 2011

Arthur Omre: Smuglere (1935)

Litt uventa bokval. Eg var på farten til Oslo, og hadde bruk for litt lesestoff. Eg nappa meg med denne, utan å vita så mykje om ho. Eg las ei novelle av Omre på norsk grunnfag for lenge sidan - eg hugsar ikkje tittelen, men trur det var noko om ansjos eller sild - og meiner at det var sånn passeleg bra.

Denne boka var ikkje passeleg bra. Det handlar om brennevinsforbodet i 20-åra. Langt ute i Oslofjorden ligg tyske og danske båtar og sel sprit, og ei mengd nordmenn tek båt ut dit, kjøper sprit og smuglar det med seg heim. Slik er det òg med eg-personen i romanen. Den fyrste halvdelen av boka fortel om mange heilt like hendingar - ut på havet, inn til land. Ut på havet, inn til land. Osb. Nokre gonger er politiet like ved, andre gonger er dei langt vekke.

Til slutt vert dei tekne, og må i fengsel. Då eg-personen kjem ut att, får han seg ikkje arbeid, og går attende til smuglinga. Og attende til fengselet.

Boka er ikkje spesielt godt skriven. Det vert for knapt, både språk og handling er i tynnaste laget. Fort lest, fort gløymt.

Guffen kan ikkje tilrå dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar