27. mars 2011

Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frå sumaren 1860 (1861)

Noko av det mest imponerande med denne boka er at ho kom så tidleg. Den fyrste grammatikken til Aasen kom i 1848, i 1850 kom den fyrste ordboka, og den fyrste boka på landsmål kom i 1853. Ferdaminne kom i 1861, og Vinje skriv så glimrande landsmål at det er vanskeleg å tru at språket var så ungt.

For det er ein fryd å vera på ferd med Vinje. Han fer frå Christiania til Trondheim, for å vera med på kruninga av ein ny konge i Nidarosdomen. Han skriv ikkje så nøye kvar han fer, og er heller ikkje så oppteken av at det han skriv om kan knytast direkte til folk eller stader han er innom. Han kan ta store omvegar, både i tid og rom, og dei han snakkar med kan gjerne vera personar frå fortida.

Vinje er kunnskapsrik, og dreg støtt linene attende til eldre norsk historie. Han vekslar mellom ulike sjangrar, i teksten er det til dømes fletta inn ei rekkje dikt. Kapitlet om "Stortingsmannen på Møre" er ein samtale mellom Vinje og ein lokal kar; dette kan godt vera av di Ola-boka, boka som gjorde denne stortingsmannen, altså John Neergaard, kjend, òg hadde samtaleform. Men språket og skrivestilen er altså det som fengar mest. Eg humra fleire gonger under lesinga, og det er noko godt og leikande over det heile. "Ein tredje ny rett som på sin måte var likså god, fann eg også i Sverike, og det var eit slag sildesalat som var blanda i hop av småhakka sild, rørd saman med rjome og eggeplome, og alt steikt som ei tjukk eggekake. Eg kan ikkje gjeva opp kor mykje det i denne blandinga skulle vera av kvart slag til jamning, så kvar må prøva seg fram sjølv, om han skulle taka til ettertanke denne rettleiinga mi i matvitskap."

Kjartan Fløgstad har skrive ei fin innleiing, og denne utgåva har ei rekkje merknader av Olav Midttun og nokre av Jon Severud. Alt er så bra at det heller får vera at forlaget har funne det for godt å ha eit bilete av Glittertind - ein fjelltopp som ikkje er nemnd i boka - på framsida.

Guffen tilrår.

Meir Vinje på kulturguffebloggen
Vetle Vislie: Aasmund Vinje (1906)
Idar Handagard: Aasmund Vinje i Staalediktet (1909)
Lyriske dikt (1910)
Olav Midttun: A. O. Vinje (1960)
Langslet og Rydne: Villmann, vismann og veiviser (1993)
Olav Vesaas: A.O. Vinje. Ein tankens hærmann (2001)
Toril Moi leser A.O. Vinje (2016)
Ottar Grepstad: Vinje-bibliografien (2017)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar