17. september 2011

Vidare enn Voss. Johannes Gjerdåker 75 år (Voss, 15.9.11)

Eit halvt år på etterskot vart 75-åringen Johannes Gjerdåker heidra. Ei rekkje personar var med denne kvelden, som både viste at Gjerdåker har gjort mykje i livet, og at han har gjort mykje bra. Det er ein del av sjangeren at jubilantar får mykje heider på arrangement som dette, men i dette høvet var det meste på sin plass. Det var òg gledeleg at det var svært få av dei som hadde ordet som greip til lause og tomme klisjear, dei fleste fekk på godt vis fram kva dei meinte om Gjerdåker.

Her var innslag frå fleire land, som fekk fram at sjølv om Gjerdåker har arbeidd mykje med lokalhistorie, er han absolutt open for det som rører seg i andre kulturar. Iranske Javid Afsari Rad imponerte stort på sutar - det var det einaste musikalske innslaget der eg tenkte at dette kunne eg høyrd i timevis. Det er ikkje det same som at resten av musikarane var dårlege, men han var i særklasse den mest originale. Dei andre framførte (utan unntak, trur eg) attdiktingar av Robert Burns. Det er vel og bra, men Gjerdåker har omsett langt fleire diktarar enn Burns. Det vart sagt av fleire, eg kunne gjerne høyrt fleire av dei dikta òg, anten med eller utan musikk til.

Eg sit saman med Gjerdåker i redaksjonen for Gamalt frå Voss. Tredjemann i redaksjonen bar fram ei helsing, men tidlegare same dagen funderte eg på kva eg ville ha sagt, viss det var eg som skulle helsa. Eg samla meg om eit sitat av Tarjei Vesaas, som eg opna hovudoppgåva mi ein gong på 1900-talet, det om at det ein seier gjerne vert liggjande på golvet som eit par skeive sko, medan det ein ville sagt kjendest som flygande fuglar (sitert etter minnet). Kristin Fridtun, språkspaltist i Dag og Tid, heldt eit fint innlegg der ho mellom anna snakka om korleis ho kjende Gjerdåker, og ho ordla seg på ein slik måte at eg tenkte at her hadde det passa med Vesaas-sitatet. Eg vart både overraska og imponert då ho faktisk drog fram akkurat det sitatet. Spooky.

Både Fridtun og islandske Bergsveinn Birgisson nemnde at telefonsamtalar med Gjerdåker har lett for å verta lange, og det vart òg nemnt at det er uvanleg at ein 75 år gamal mann heile tida vil læra noko nytt. Eg kjenner meg igjen i begge delar, og det er jo ein samanheng der: Ein mann som heile tida vil ha svar på fleire spørsmål har ofte lange telefonsamtalar.

Det var ein fin kveld, arrangert av Lesehug og Voss bibliotek. Det var òg stas at så mange møtte opp for å heidra Gjerdåker. Utan han var me mange som var fattigare.

Guffen tilrår.
Meir Gjerdåker på kulturguffebloggen
Henrik Krohn: Ei liti ferd fraa Sogndal til Fjerland (1868)
Johannes Gjerdåker-kveld (Voss, 24.1.14)

Meir Lesehug på kulturguffebloggen
Kven skal læra han Ivar å lesa? (Voss kulturhus, 10.12.11)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar