20. april 2012

Hans Seland: Aar og dagar (1931)

Hadde Hans Seland levd hundre år seinare hadde han truleg fått merkelappen standup-komikar hengt på seg. Han var bonde, og skreiv rundt førti bøker, men det han var best kjend for var historiene han fortalde frå scenekanten. Han turnerte over heile Noreg, og hadde òg eit USA-opphald på fleire månader, der han reiste rundt i dei norskamerikanske områda og fortalde skrøner.

Historiene hans vart gjerne kalla hikstorier, dei skulle vera så gode at folk hiksta av latter. Det er ingen spor av slik humor i denne boka, det er vel heller tvert imot. Dei få gongene han refererer eigne replikkar, eller dei få gongene han prøver seg som humorist her, fell det heilt på steingrunn. Boka er ein kort sjølvbiografi, der han greitt fortel om oppvekst og yrkeskarriere og haldningar. Noko komplett sjølvbiografi er det ikkje, familien får til dømes svært liten plass. Han skriv langt meir om folk han møtte, og det er heilt greitt for meg. Seland reiste altså mykje, og han møtte dermed mange folk det er verdt å snakka litt om. Han skriv til dømes godt (men kort) om Rasmus Steinsvik, og er òg så vidt innom gode gamle Lars Stavnheim.

For meg er det òg interessant når han fortel om reisene i det norske Amerika, men alt i alt vert det litt for overflatisk. Han vert ikkje lenge ved eitt og same tema før han hastar vidare til det neste. Mot slutten av boka går han gjennom bibliografien sin, og skriv tre-fire setningar om kvar av bøkene. Det vert altfor knapt, det verkar nesten som det han vil seia der er at han har skrive bra mange bøker. Det temaet han bruker nok plass på er engasjementet han viste i Hetlesaka. Ein far og son vart feilaktig dømde for eit mord, og Seland brukte mykje tid på å prøva å få dei reinvaska. Det var dei òg, mange år seinare.

Guffen er lunken.

Fleire gamle fjell i syningom på Kulturguffebloggen:
Stefan Frich: Fraa arbeidslive mitt (1922)
Ragnvald Vaage: Isløysing (1924)
Olav Sletto: Per Spegil (1939)

Johannes Arneson: År eg minnest, menn eg møtte (1961)
Olav Midttun: Livsminne (1971)
Jørund Telnes: Guro Heddelid (1972)
Bjarne Slapgard: Mellom øktene (1975)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar