5. april 2012

Olav Sletto: Per Spegil (1939)

Per er ein gut rundt fire-fem år. Han veks opp hjå besteforeldra, på ein gard høgt oppe i ei dalside i Hallingdal, eit stykke unna næraste nabo. Boka er fortalt gjennom han, og han er ein god forteljar. Han har eit vake auge for alt som rører seg rundt han. Han får med seg alt som vert sagt, han ser kva som skjer i naturen, og han vil vita meir om alt dette. Boka har ikkje noka eigentleg handling, ho fortel meir om ulike hendingar over nokre få år. Slutten heng òg litt i lause lufta, men det heng truleg saman med at boka er den fyrste i ein serie på fire.

Per er altså læreviljug. Å vera barn er ein overgang, sjølvsagt, og me ser korleis han vert gradvis eldre og klokare. Men me ser òg at han ser meir enn det han ser. Han har ein voldsom fantasi, han har ein stor appetitt på å få høyra historier, og han leikar seg inn i rolla som andre. Les ein biografien som eit sjølvportrett, er det lett å sjå at noko av det viktigaste i boka er korleis den unge Per fekk vera fri nok til å fatta interesse for det kunstnarlege. Han likar musikk, og han likar å sikta og å høyra historier.

Og boka kan gjerne lesast som eit sjølvportrett. Det meste stemmer, Sletto voks opp hjå besteforeldra i Hallingdal, og vart etter kvart både forfattar og spelemann. Med ei slik vinkling vert det viktigaste i boka å sjå korleis ein liten gut fattar interesse for kunsten. Det store med boka er likevel korleis Sletto på ein svært vellukka måte får fortalt det heile gjennom Per. Det er ein unge som fortel - rett nok ein kunnskapsrik og oppegåande unge - men alt vert sett gjennom auga til ein liten gut.

Guffen tilrår.

Meir Sletto på kulturguffebloggen
Johan Austbø: Olav Sletto. Ein studie (1923)

Fleire gamle fjell i syningom på Kulturguffebloggen:
Stefan Frich: Fraa arbeidslive mitt (1922)
Ragnvald Vaage: Isløysing (1924)
Hans Seland: Aar og dagar (1931)

Johannes Arneson: År eg minnest, menn eg møtte (1961)
Olav Midttun: Livsminne (1971)
Jørund Telnes: Guro Heddelid (1972)
Bjarne Slapgard: Mellom øktene (1975)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar