Det minner mykje om Seinfeld. Det handlar om daglegdagse situasjonar, der David altså har ei eiga evne til å gjera sosiale blemmer. I motsetnad til andre seriar er ikkje dette filma framfor eit publikum, og det er heller ikkje lagt på latter seinare, slik at det pinlege i situasjonane berre vert endå tydelegare.
Det minner òg om Seinfeld i det at det er ein uvanleg løyen serie. Seinfeld snakka ofte om at det var a show about nothing. Det var det sjølvsagt ikkje; det var komplett umogleg å kort referera ein vanleg Seinfeld-episode, og slik er det altså her òg. Eg gidd ikkje eingong prøva, anna enn å seia at episodane vert betre og betre, slik at den siste episoden er den beste: Der vert David med ein eks-kjæraste på eit møte i ei støttegruppe for incestofre, og vert så riven med at han diktar opp ei eiga incesthistorie, der onkelen hans var den store skurken. Ikkje uventa møter han ei anna frå incestgruppa nokre dagar seinare, saman med onkelen sin.
Guffen tilrår.
Meir Curb Your Enthusiasm på kulturguffebloggen
Sesong 2 (2001)
Sesong 3 (2002)
Sesong 4 (2004)
Sesong 5 (2005)
Sesong 6 (2007)
Sesong 7 (2009)
Sesong 8 (2011)
Sesong 9 (2017)
Sesong 10 (2020)
Sesong 11 (2021)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar