16. mars 2018

The Post (2017)

Eg las nett All the President's Men, og har sett filmen fleire gonger. Den handlar om den gongen The Washington Post verkeleg sette dagsorden, ved å avsløra at den republikanske presidenten Nixon var involvert i avlyttinga av kontoret til demokratane i Watergate.

Denne filmen handlar om hendingar nokre år før, om då avisa valde å publisera utdrag av The Pentagon Papers. Det var ei omfattande dokumentsamling laga av det amerikanske forsvarsdepartementet, som analyserte det alt som hadde skjedd i Vietnam, og som viste at USA ikkje hadde sjanse til å vinna krigen der. Presidenten prøvde å stoppa publiseringa, men den amerikanske høgsteretten vedtok at publiseringa var lovleg, og at ei fri presse var noko av det som var grunnleggjande i eit demokrati.

Det er ei god historie, og ei historie som sikkert kunne vore grunnlaget for ein fin film. Denne filmen vert likevel litt sånn midt på treet. Det er for mange scener me har sett før, det er litt for opplagt at ho litt usikre utgjevaren av avisa kjem til å verta ein sikker utgjevar, scena der heile avishuset stoppar opp medan ei av journalistane får vita resultatet på telefonen er om lag som ein klisje, osb. Når ein film viser nokon som har det travelt, eller nokon som kjem til ein storby for fyrste gong, er det ikkje uvanleg at dei går over gata utan å sjå på trafikken, slik at ein bil må bråbremsa. I denne filmen skjer akkurat det like godt to gonger.

Guffen er lunken.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar